Om klubben

LITT HISTORIKK; PIONERENES «JOMFRUTUR» TIL OSLO

Det er tredje sommeren CK Toten-Tråkk nå starter på. Tida går fort, det virker ikke lenge siden noen få treningskamerater sommeren 2003 rullet med aggresive tråkk mot Oslo. Før start følte vi oss «grønne», vi så misunnelig på klubbdraktene til VUPIL, der de omgav oss på alle kanter. De så go’e ut! Sjøl hadde vi ei tilfeldig trøye, ei som var rein for anledningen og lå øverst i treningstøyhylla.

Vi skulle altså starte sammen med Vest-Oppland politikammer’s idrettslag denne junidagen i 2003. På startstreken stod vi spente. Ved sida av oss ruvet lagkapteinen for VPUIL, Torkild Senstad. Hvem var «vi», – jo, n’Harald Glæserud, Per W. Hansen, Johannes Leirdal, Frode Syvertsen og Arve Kaland. Fem av oss ble snart 4 da Johannes måtte trø til som servicemann for en punktert politimann kun 200 m. etter start. Vi ble dessverre bare tre til mål. Per havnet på sykehuset etter å ha gått i asfalten i 60 km/t. Vi fikk derfor tidlig prøve livets realiteter som syklister. Til tross for sjokkarta opplevelser underveis, sjøltilliten voks!; vi slo beste politi med timen! Dette var pionerene på jomfrutur. Opplevelsen ble spiren til klubbens fødsel.

CK TOTEN-TRÅKK BLIR «FØDT»

I påfølgende vinterens mulm og mørke vokste ideen om en sykkelklubb fram. Det var jo noen besservissere som vendte tommelen ned og syntes dette var «tull og fjas og helt unødvendig». Men slikt prellet av som «vann på gåsa». Snøballen var begynt å rulle, ut på ettervinteren vant Hilde Evenrud navnekonkurransen om hva klubben skulle hete, blant over 20 navneforslag fikk navnet Toten-Tråkk flest stemmer». Hva skulle vi nå gjøre? Det ble besluttet å ikke stifte styre; filosofien var innledningsvis at flertallet i «medlemsmassen» talte! Vi mente det ville skape mere engasjement, den enkeltes direkte påvirkningskraft. Utover vinteren økte interessen og medlemsmøtene vokste nesten ut av Toten Treningssenters lokaler! Påfølgende sommer var en «åsgardsrei» med «påskekyllinger» på vei fra Lillehammer mot Oslo. Ordet «påskekylling» kom fra Rye-rytteren som 2 km etter start måtte konstatere at de ikke hadde klart å riste av seg disse «forbanna påskekyllingene». Vi hadde nemlig fått flotte gule drakter, sponset av Toten Treningssenter. Hvorfor det ble gult, – jo det var slik at Adidas Gjøvik bare hadde gule trøyer inne for øyeblikket… Seinere har det blitt mange ritt, med stadig flere «påskekyllinger». Ikke bare det, men også «treningsleire» med sosialt tilsnitt. Medlemsmassen øker stadig, vi har forlengst passert 100. Denne gjengen representerer alt fra mosjonisten som knapt sykler ute, til dem som satser hardt (de eldste er verst!). I vårt midte har vi selvsagt Svein Roger Løken; for dem som ikke kjenner til det, en av Norges beste terrengsyklister i sin klasse (over 50!).

Mye har skjedd siden. Klubben er nå medlem av NCF og har dermed selvsagt sitt eget styre. To årsmøter er gjennomført, begge i Karidalen med fullstappa oppmøte. Ikke mange idrettslag som kan skryte av det.

KLUBBUTVIKLING

CK Toten-Tråkk har siden starten vært en klubb med stort engasjement blan medlemmene. Mange har forslag de gjerne vil lufte. Et slikt engasjement er livspulsen til klubben. Den dagen medlemmene setter seg på baken og bare forlanger (slik det dessverre skjer i mange klubber), da dør CK Toten-Tråkk. Vi er en sårbar organisasjon som er avhengig av at stadig nye vil ta et tak i styre og stell. Prosessen framover vil jeg kalle klubbutvikling, en prosess jeg håper vil løfte oss fra en styrt kammeratgjeng til en solid klubb som ikke avhenger av enkeltpesronser, men en klubb med sterk identitet som etterhvert vil få en stabil kultur og en iboende framdriftsevne. Det er medlemmene som er vår største ressurs. De må aldri slutte å påvirke på en konstruktiv måte. I så måte håper vi at vår nye hjemmeside kan bli bedre når det gjelder oppdatert informasjon. Vi utlyser herved «stilling» til et interessert medlem som kan bistå med hjemmesida, en eller ei som har interesse for det og har kompetanse.

FRAMTIDA

Det hele ble født med en visjon og motivasjon til framdrift, om å skape noe annet en det en gang på gang hadde opplevd i forskjellige idrettslag. Ideen ble født ut fra et ønske, kanskje om å oppleve en klubb der positiviteten overskygger de bakstreverske. Så langt har oppbygningen av klubben holdt visjonen i live.

Dette er også drivstoffet som skal holde visjonen levende; at det positive overskygger det negative, at alles mening skal bli hørt, at klubbens indre liv (bål) avler nye personer som vil bidra på ulike nivåer. Vi har staret et samarbeid med ØTS. Bra så langt, – hvordan kan vi utvikle det videre? Klarer vi å drifte en yngres avdeling? Skal vi arrangere egne ritt, ritt som kommer i terminlista? Feiring IL har foreslått at vi arrangerer sammen. Er det fødselen til en ny dimensjon i klubben.

Hvem vet? Medlemmene i CK Toten-Tråkk er som sagt en positiv gjeng. Men det er en gjeng som kanskje først og fremst er opptatt av sin egen «sykkelkarriere». Kan denne medlemsmassen fostre f.eks. en yngres trener, støtteapparat, en gruppe som arrangerer et ritt? Kan vi etter hvert stable på beina en «markedsavdeling» som «selger» klubben og drar inn inntekter. Klarer vi å knytte oss til samarbeidspartnere som f.eks. hever vår kompetanse. Klarer vi å kapre en «gjeng» som bygger opp klubbens informasjonsevne, både når det gjelder hjemmeside eller i papir. Eller en som har media omhovedområde. Hvordan selge klubben i media? Det fins mange spørsmål, så får tiden vise. Men å tenke er lov, og å mene, og å bli hørt, å bry seg.

Legg igjen en kommentar